Se tidligere blogginnlegg om saken:
http://naturvernnittedal.blogspot.no/2012/04/mte-om-utbyggingssakene-i-midtbygda.html
- - -
Fra: Naturvernforbundet i Nittedal
naturvernnittedal@gmail.com
naturvernnittedal@gmail.com
Til: Fylkesmannen i Oslo og Akershus
fmoapostmottak@fylkesmannen.no
Deres ref.: 2012/22029-4 FM-J
Dato: Nittedal, den 07.12.2012
KLAGE PÅ VEDTAK OM OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR
NITTEDAL STASJONSOMRÅDE
Saken gjelder klage på formannskapsvedtak i Nittedal i FSK-sak 98/12 den 15.10.2012
Utsatt på formannskapsmøtet 16.04.2012 som FSK-sak 24/12.
Vi viser til brev dat 29.11.2012 fra Kluge Advokatfirma Oslo som representerer Signe Fossum. Fylkesmannen ref. er her oppgitt som 2012/22029-4 FM-J og Kluges ref. er 313729-001\1164509\v1\anev.
Tumyrhaugen Vel sendte inn en klage pr mail den 19.12.2011. Den ble ikke journalført før etter påtale den 06.03.2012. Grunnen til at de først sendte sin mail den 19.12.2011 var at formannskapet ba om ytterligere opplysninger da de vedtok å utsette saken 28.11.2011. Saken kom på ny opp i formannskapet 12.03.2012 og ble da nok en gang utsatt. Heller ikke nå ble saken ansett tilstrekkelig og forsvarlig utredet. Så ble den atter utsatt 16.04.2012, og endelig vedtatt 15.10.2012. Men den er etter vår mening fremdeles ikke tilstrekkelig og forsvarlig utredet og vi vil derfor klage saken inn for Fylkesmannen.
Egentlig er også Signe Fossums klage innkommet etter fristens utløp, men de godtar likevel den. Også hennes advokats brev av 15.12.2011 er omhandlet i kommunens saksfremlegg, men det sies ikke et ord om Tumyrhaugen Vels henvendelse den 19.12.2011.
Det kan derfor skapes et uriktig inntrykk av at Signe Fossum står alene i denne saken og ikke har støtte fra andre i området. Men 359 beboere har skrevet under en protest mot ny vei over hennes eiendom. Videre har Hakadal og Rotnes Arbeiderforening protestert. Naturvernforbundet i Nittedal har hatt et folkemøte der det fremkom betydelig skepsis mot Wessels planer og man ba om å få utredet andre veiløsninger. Likedan har Bjertnes borettslag protestert - og dessuten Tumyrhaugen Vel.
Det er uheldig at det mottatte høringsmateriale og beslutningsgrunnlag i form av lite lesbare kart i ettertid hevdes å være tilfredsstillende under henvisning til andre og mer tydelige kart som ikke forelå ved høringsfristens utløp.
Vi vil påpeke viktigheten av å få dokumenter som har samme kvalitet som politikere i kommunestyret får. Dette innebærer at et fargekart som scannes skal scannes med farger og med tilstrekkelig oppløsning. Videre at dokumenter scannes på en måte som gjør innholdet søkbart (OCR-scanning). En kan ikke se at dette er gjort i denne saken og dette vanskeliggjør den demokratiske prosessen.
Det passer med kommunens argumentasjon at det gis et feilaktig inntrykk av at Fossum står alene. For kommunens argumentasjon er basert på at Fossum måtte vite at det skulle komme vei der pga. tidligere brev og samtaler osv. Men vi andre vet jo ikke det, vi må forholde oss til den skriftlige planinformasjon kommunen behager å legge frem.
Det nevnes ikke i tekstdelen i kommuneplanforslagets avsnitt om byggefelt B6 at det forutsettes ny bilvei over Fossums eiendom. Se side 28: http://www.nittedal.kommune.no/Documents/Enhet%20for%20tekniske%20tjenester/Kommuneplan/Sluttbehandling%202010/Kommuneplan.pdf
I utkastet til ny kommuneplan (papirversjonen dat. 24.11.2008) som ble vedtatt 27.04.2009 la de frem et kart i liten skala der man så vidt kan skimte en rød strek over Fossums eiendom. Men en rød strek kan like gjerne bety en kraftledning som en vei. Og spesielt kan det fort forveksles med den regulerte, fem meter brede gangveien som hele tiden har vært forutsetningen. Med den lille skalaen på kartet i den utsendte papirversjonen, er de prikkede gangveiene nesten ikke til å skjelne fra de heltrukne linjene som indikerer vei/kraftledning.
Dette ble avvist kommunen som mente man måtte skjønne at en massiv, høyspent kraftledning med 132 kV-420 kV ville vært avmerket på en helt annen måte. Men det er mange små luftstrekk med 11kV-22kV i området, bla. nord for bebyggelsen på Tumyrhaugen og de er avmerket på samme måte. Med en rød strek.
Er det ikke et fortolkningsprinsipp som sier at hvis ting er uklare, skal den som har fagkompetanse tale tydeligst?
Først på folkemøtet vegvesenet arrangerte på ungdomsskolen i mai 2011 ble det framlagt kart der veien opp til Fossum var tegnet inn. En skisse med rundkjøring ved jernbaneundergangen ble plutselig fjernet fra vegvesenets nettside i 2007 da folk begynte å stille spørsmål. Veien var også tegnet inn på et kommuneplanutkast fra 2007 som ikke ble vedtatt. For sikkerhets skyld sendte kommunen ut et tydelig kart over den foreslåtte veien uka før kommunestyret vedtok saken i juni 2011. Klarere var det altså ikke, enn at de syntes de måtte sende ut kartet fra 2007 i en mail til alle kommunestyrets medlemmer. Og der står det at kartet er et utsnitt av kommuneplanen, men det er jo misvisende. Da tenker man på gjeldende kommuneplan som ble vedtatt i 2009, ikke den som ble forkastet i 2007. Slik at når varaordfører Solli i formannskapsmøtet 15.10.2012 sa at denne veien fremgikk klart av kommuneplanen, er det en sannhet med modifikasjoner. Og så vedtok de enstemmig å gi Wessel medhold.
Kan man her si at forvaltningslovens krav til forsvarlig utredning og saksforberedelse er oppfylt? Kan man muligens også hevde at vedtaket kan være ugyldig?
Vei over Fossums eiendom ned til Rv4 vil medføre at store deler av Rotnes vil kjøre opp Stasjonsveien for å komme ned til Rv4/tunnelmunning nord når de skal til Oslo, det blir derfor mer trafikk i Stasjonsveien enn noen gang og vitsen med det hele var å avlaste Stasjonsveien. På den annen side vil trafikk fra Tumyrhaugen til Oslo ikke lenger belaste Stasjonsveien, men siden det bor flere nedenfor jernbanen enn ovenfor, blir det trolig ikke mindre biltrafikk. Den trafikken fra Tumyrhaugen som ikke skal til Oslo, men til nærområdets fasiliteter som f.eks. Glømmi, ungdomskolen, Bjertnes vgs., sentralidrettsanlegget og Mosenteret mv. - den trafikken vil jo uansett gå rett ned Stasjonsveien. Vi tror derfor at belastningen i Stasjonsveien samlet sett vil stige.
Krysset Stasjonsveien/Sørliveien - ved jernbaneundergangen og Fossums eiendom - er i seg selv ugunstig og uoversiktlig. Noen formannskapsmedlemmer mener de har vedtatt en rekkefølgebestemmelse om at utbygging i Rotneshagan ikke skal skje før undergangen er utbedret. Vi synes ikke dette fremkommer klart og utvetydig av teksten i vedtaket. Og hva menes dessuten med en utbedring når den ikke er nærmere spesifisert? Da kan kravet etterkommes bare ved å endre skiltingen, slik at Sørliveien blir forkjørsvei. Det kan lett bli en kosmetisk endring som ikke har noen reell betydning. Det er teknisk vanskelig å gjøre noe som monner med den undergangen.
I utkastet til ny kommuneplan (papirversjonen dat. 24.11.2008) som ble vedtatt 27.04.2009 la de frem et kart i liten skala der man så vidt kan skimte en rød strek over Fossums eiendom. Men en rød strek kan like gjerne bety en kraftledning som en vei. Og spesielt kan det fort forveksles med den regulerte, fem meter brede gangveien som hele tiden har vært forutsetningen. Med den lille skalaen på kartet i den utsendte papirversjonen, er de prikkede gangveiene nesten ikke til å skjelne fra de heltrukne linjene som indikerer vei/kraftledning.
Dette ble avvist kommunen som mente man måtte skjønne at en massiv, høyspent kraftledning med 132 kV-420 kV ville vært avmerket på en helt annen måte. Men det er mange små luftstrekk med 11kV-22kV i området, bla. nord for bebyggelsen på Tumyrhaugen og de er avmerket på samme måte. Med en rød strek.
Er det ikke et fortolkningsprinsipp som sier at hvis ting er uklare, skal den som har fagkompetanse tale tydeligst?
Først på folkemøtet vegvesenet arrangerte på ungdomsskolen i mai 2011 ble det framlagt kart der veien opp til Fossum var tegnet inn. En skisse med rundkjøring ved jernbaneundergangen ble plutselig fjernet fra vegvesenets nettside i 2007 da folk begynte å stille spørsmål. Veien var også tegnet inn på et kommuneplanutkast fra 2007 som ikke ble vedtatt. For sikkerhets skyld sendte kommunen ut et tydelig kart over den foreslåtte veien uka før kommunestyret vedtok saken i juni 2011. Klarere var det altså ikke, enn at de syntes de måtte sende ut kartet fra 2007 i en mail til alle kommunestyrets medlemmer. Og der står det at kartet er et utsnitt av kommuneplanen, men det er jo misvisende. Da tenker man på gjeldende kommuneplan som ble vedtatt i 2009, ikke den som ble forkastet i 2007. Slik at når varaordfører Solli i formannskapsmøtet 15.10.2012 sa at denne veien fremgikk klart av kommuneplanen, er det en sannhet med modifikasjoner. Og så vedtok de enstemmig å gi Wessel medhold.
Kan man her si at forvaltningslovens krav til forsvarlig utredning og saksforberedelse er oppfylt? Kan man muligens også hevde at vedtaket kan være ugyldig?
Vei over Fossums eiendom ned til Rv4 vil medføre at store deler av Rotnes vil kjøre opp Stasjonsveien for å komme ned til Rv4/tunnelmunning nord når de skal til Oslo, det blir derfor mer trafikk i Stasjonsveien enn noen gang og vitsen med det hele var å avlaste Stasjonsveien. På den annen side vil trafikk fra Tumyrhaugen til Oslo ikke lenger belaste Stasjonsveien, men siden det bor flere nedenfor jernbanen enn ovenfor, blir det trolig ikke mindre biltrafikk. Den trafikken fra Tumyrhaugen som ikke skal til Oslo, men til nærområdets fasiliteter som f.eks. Glømmi, ungdomskolen, Bjertnes vgs., sentralidrettsanlegget og Mosenteret mv. - den trafikken vil jo uansett gå rett ned Stasjonsveien. Vi tror derfor at belastningen i Stasjonsveien samlet sett vil stige.
Krysset Stasjonsveien/Sørliveien - ved jernbaneundergangen og Fossums eiendom - er i seg selv ugunstig og uoversiktlig. Noen formannskapsmedlemmer mener de har vedtatt en rekkefølgebestemmelse om at utbygging i Rotneshagan ikke skal skje før undergangen er utbedret. Vi synes ikke dette fremkommer klart og utvetydig av teksten i vedtaket. Og hva menes dessuten med en utbedring når den ikke er nærmere spesifisert? Da kan kravet etterkommes bare ved å endre skiltingen, slik at Sørliveien blir forkjørsvei. Det kan lett bli en kosmetisk endring som ikke har noen reell betydning. Det er teknisk vanskelig å gjøre noe som monner med den undergangen.
På sikt vil det trolig bli bygd mange boligblokker i Rotneshagan og ved Nittedal stasjon, jf. Fylkesmannens innsigelsesvarsel til sentrumsplanen i brev dat. 30.11.2012. Skal alle de mange hundre nye beboerne hos Wessel kjøre bil opp til stasjonen, blir det behov for parkeringshus - som ingen har budsjettmessig dekning for. Sentrale myndigheter pålegger kommunen å planlegge boliger i gangavstand til stasjonen og det er vel fordi folk skal bruke sin ben og ikke bruke bil? En annen sak er behovet for innfartsparkering for folk som IKKE bor i gangavstand.
Tendensiøs saksfremstilling kan man være fristet til å karakterisere dette som: I 1987 vedtok formannskapet med 10 mot 1 stemme- i tråd med rådmannens innstilling - at det ikke var behov for bilvei - men at det var greit med en gangsti - over Fossums eiendom og den er regulert til fem meters brutto bredde. Det vedtaket vil de ikke snakke om i dag, de nevner heller et vedtak fra 1986 der det var 6 mot 5 stemmer og der rådmannen ikke anbefalte det. Men det er etter vår oppfatning det siste vedtaket som teller. Derfor har vi sagt at den eksisterende fem meter brede gangveien over Fossums eiendom kan opprustes til standarden for universell utforming og at man kan gå, trille barnevogn, sykle eller bruke rullestol mellom Wessels eiendom og Stasjonsveien. Det er bilvei vi synes er uheldig.
Kommunen sa i saksfremlegget til formannskapsmøtet i april 2012 at området var for bratt slik at alternativ veiatkomst til B6 i praksis var vanskelig. Det hadde derfor liten hensikt å utrede en forlengelse av Solliveien. Men stigningen der er 5 % hvilket er like bra som Stasjonsveien. Høydekoter og avstander mv. kan ses på kommunens eget digitale kartverk: http://www.snrkart.no/ Kravet er 8 % og det tilsvarer Høgdabakken, så opptil 8 % er godtatt av Vegvesenet - selv i dag. Da vi tilbakeviste plansjefens beregninger ville de ikke snakke mer om det, men la i stedet opp til en annen argumentasjon. Da kom kulturverneplanen til Wessel inn i bildet, men den fikk vi ikke innsyn i. En plan som, om den blir vedtatt, innebærer at tunnelmunning nord kommer flere hundre meter innenfor vernesonen, slik at Vestalternativ 2 i praksis da blir umulig. Hva mener Statens Vegvesen om slikt? Hvorfor skal de legge ned betydelig arbeid og ressurser i å utrede veitraséalternativer når de blir stoppet på denne måten? Uten engang å ha vurdert det? Wessels kulturlandskapsplan/verneplan viser seg å være tilsvarende den for delplan landbruk i 2009 som ikke ble vedtatt. Heller ikke den gang så kommunen at Wessels verneplan ville komme i konflikt med vegvesenets vestalternativ 2.
Vi er kjent med at Fossums advokat to ganger har bedt om Fylkesmannens medvirkning til å få innsyn i verneplanen. Men det ble nektet. Kommunen henviser til "dokumentets eier". Vi stiller oss undrende til lovligheten av å nekte innsyn i verneplanen. Det kan da ikke være slik at dersom en utbygger overleverer et brev til en toppolitiker med fast arbeidsplass på rådhuset direkte i hånden, skal ikke dette brevet journalføres eller saksbehandles på ordinært vis eller kunne gis innsyn i etter offentleglova. Samtidig som nevnte brev legger føringer for å unnlate utredning av alternativ veiatkomst.
Etter påtale endrer kommunen argumentasjonen til henvisning til generelle tanker om kulturminnevern. Samtidig som alternativ vei angivelig er uforenlig med verneplanens helt konkrete sonegrense. Hvordan skal man kunne etterprøve en slik vurdering? Er dette forenlig med kravet til gjennomsiktighet i saksbehandlingen?
Det viser seg at en forlengelse av Solliveien kan legges i randsonen over den eiendommen Wessel selv har foreslått å bygge terrasseblokker på, det er innerst i nordvest i forlengelse av Solliveien. Stigningen her vil være 7 % en kort strekning, deretter 2 %. Om man går rett nordover fra Solliveien og deretter svinger nordvestover opp til B6, ville stigningen være 5 %.
Tendensiøs saksfremstilling kan man være fristet til å karakterisere dette som: I 1987 vedtok formannskapet med 10 mot 1 stemme- i tråd med rådmannens innstilling - at det ikke var behov for bilvei - men at det var greit med en gangsti - over Fossums eiendom og den er regulert til fem meters brutto bredde. Det vedtaket vil de ikke snakke om i dag, de nevner heller et vedtak fra 1986 der det var 6 mot 5 stemmer og der rådmannen ikke anbefalte det. Men det er etter vår oppfatning det siste vedtaket som teller. Derfor har vi sagt at den eksisterende fem meter brede gangveien over Fossums eiendom kan opprustes til standarden for universell utforming og at man kan gå, trille barnevogn, sykle eller bruke rullestol mellom Wessels eiendom og Stasjonsveien. Det er bilvei vi synes er uheldig.
Kommunen sa i saksfremlegget til formannskapsmøtet i april 2012 at området var for bratt slik at alternativ veiatkomst til B6 i praksis var vanskelig. Det hadde derfor liten hensikt å utrede en forlengelse av Solliveien. Men stigningen der er 5 % hvilket er like bra som Stasjonsveien. Høydekoter og avstander mv. kan ses på kommunens eget digitale kartverk: http://www.snrkart.no/ Kravet er 8 % og det tilsvarer Høgdabakken, så opptil 8 % er godtatt av Vegvesenet - selv i dag. Da vi tilbakeviste plansjefens beregninger ville de ikke snakke mer om det, men la i stedet opp til en annen argumentasjon. Da kom kulturverneplanen til Wessel inn i bildet, men den fikk vi ikke innsyn i. En plan som, om den blir vedtatt, innebærer at tunnelmunning nord kommer flere hundre meter innenfor vernesonen, slik at Vestalternativ 2 i praksis da blir umulig. Hva mener Statens Vegvesen om slikt? Hvorfor skal de legge ned betydelig arbeid og ressurser i å utrede veitraséalternativer når de blir stoppet på denne måten? Uten engang å ha vurdert det? Wessels kulturlandskapsplan/verneplan viser seg å være tilsvarende den for delplan landbruk i 2009 som ikke ble vedtatt. Heller ikke den gang så kommunen at Wessels verneplan ville komme i konflikt med vegvesenets vestalternativ 2.
Vi er kjent med at Fossums advokat to ganger har bedt om Fylkesmannens medvirkning til å få innsyn i verneplanen. Men det ble nektet. Kommunen henviser til "dokumentets eier". Vi stiller oss undrende til lovligheten av å nekte innsyn i verneplanen. Det kan da ikke være slik at dersom en utbygger overleverer et brev til en toppolitiker med fast arbeidsplass på rådhuset direkte i hånden, skal ikke dette brevet journalføres eller saksbehandles på ordinært vis eller kunne gis innsyn i etter offentleglova. Samtidig som nevnte brev legger føringer for å unnlate utredning av alternativ veiatkomst.
Etter påtale endrer kommunen argumentasjonen til henvisning til generelle tanker om kulturminnevern. Samtidig som alternativ vei angivelig er uforenlig med verneplanens helt konkrete sonegrense. Hvordan skal man kunne etterprøve en slik vurdering? Er dette forenlig med kravet til gjennomsiktighet i saksbehandlingen?
Det viser seg at en forlengelse av Solliveien kan legges i randsonen over den eiendommen Wessel selv har foreslått å bygge terrasseblokker på, det er innerst i nordvest i forlengelse av Solliveien. Stigningen her vil være 7 % en kort strekning, deretter 2 %. Om man går rett nordover fra Solliveien og deretter svinger nordvestover opp til B6, ville stigningen være 5 %.
Vei opp fra Rv4 var dessuten for vanskelig for det var bare 50 boliger i felt B6 og det er for lite til å finansiere en slik vei til ca. 30.000 kr. pr. m. (Mens det er greit når det er vegvesenet som foreslår en vei opp fra Rv4) Men kun 50 boliger? I kommuneplanforslagets langsiktige arealstrategi er hele Rotneshagen - mellom jernbanen og rideveien opp til og med Berger gård og deler av Søndre Strøm - satt med orangerød farge og det er fargekoden for utbygging. Et areal på 450 dekar vil kunne romme mange hundre blokkleiligheter og da kan plutselig en vei til 60 millioner finansieres likevel. Som i Kruttverket.
Da formannskapet utsatte saken i april 2012 var poenget å se på en større utbygging i Rotneshagan og vurdere finansiering av ny vei opp fra Rv4 ifm. rullering av kommuneplanen i 2013. Siden B6 ikke er tenkt bygd ut før i 2015, mente vi det var all grunn til å se ting i sammenheng og derfor utsette saken. Men den ble trumfet gjennom i formannskapet 15.10.2012. Hva er da vitsen med å se på det i 2013? Da har de jo allerede bundet seg. Og Wessel kan kreve erstatning.
Vi synes ikke kommunen utmerker seg med grundighet og forsvarlighet i utredningsarbeidet sitt. De utreder ikke ting vi ber dem, men til gjengjeld utreder de ting vi IKKE har bedt om. Før formannskapsmøtet 15.10., da de vedtok bilveien over Fossums eiendom - utredet de å forlenge Solliveien med en sløyfe ned til Rv4. Men dette er et veialternativ ingen har bedt om. Hva skulle vitsen med den være? Men å utrede det vi vitterlig ba om - nemlig en "konsentrert bebyggelse i gangavstand til kollektivknutepunkt" - dvs. blokker i Rotneshagan - det ville de ikke.
I saken om blokkene på Rotnesbeitet - på det som skulle være kirketomt på 3,7 dekar - (Som i parentes bemerket etterpå viste seg å være førsteklasses, dyrka mark) - var det opprinnelig foreslått 10 boliger. (Se side 43 i kommuneplanutkastet). Ikke noe å hisse seg opp over. Så ble det 10-15, og så 32, det endte med 27. Så fikk de endret det til 28. Å legge frem en utbygging med et visst prutningsmonn er ikke uvanlig for store utbyggere.
Det hevdes at det først er i detaljreguleringsfasen etterpå at endelig utnyttelse av tomta blir fastsatt. Men da holder ikke argumentet om at det kun er 50 boliger i B6. Wessel har selv sagt 140 i et tidligere brev. Og som sagt kan det bygges flere hundre boliger der i gangavstand fra stasjonen. Men det vil de ikke snakke om, de bare avfeier folk med at det blir kun 50 og dermed basta.
Tumyrhaugen Vel har tatt seg den frihet å skissere 272 - 480 boliger der - i gangavstand til stasjonen - samt en fireavdelings barnehage. Rotnes skole ligger like ved. Men slikt vil de altså ikke snakke om før etter at veien er vedtatt. Gangavstand defineres - etter det vi forstår - av Ruter til500 m , mens Rambøll i Oslo sentrum opererer med 1000 m . Kommunen valgte å legge 500 m . til grunn på Mosenteret. Hele den lange strekningen i Rotneshagan opp til Søndre Strøm (1,7 km .) er da ikke er egnet til boligutbygging, skal man legge gangavstand til grunn. Men som sagt 480 boliger i gangavstand - i tillegg til 140 på B6 - er fullt mulig og vil dessuten gi attraktive og etterspurte boliger av god kvalitet. Det betyr da samtidig at Berger skog - vest for jernbanen - også ligger for langt unna, men Berger skog er en sak for seg.)
Videre mener vi at kommunen i sin oppsummering og i sitt utvalg av dokumenter som skal belyse saken for de folkevalgte, velger ut det som passer dem og unnlater å nevne det som ikke passer dem. Det hevdes f.eks. at Fossum har en klausul i kjøpekontrakten om vei ned til Wessel. Det viser seg å være feil. Det hevdes videre at Fossum har en tinglyst heftelse om det samme. Det viser seg også å være feil, tinglysningen måtte slettes pga. ulovlig hjemmel og heftelsen er en nullitet.
Hver gang man tilbakeviser feil i faktagrunnlaget kommer kommunen med nye argumenter. På folkemunne sier man at Signe Fossum må slåss med det mangehodede, kommunale trollet.
Langsiktig arealstrategi kan sees på kommuneplanutkastets side 23 i pdf-filen: http://www.nittedal.kommune.no/Documents/Enhet%20for%20tekniske%20tjenester/Kommuneplan/Sluttbehandling%202010/Kommuneplan.pdf Der var Berger skog også rødorangekodet i førsteutkastet, men det var bare en trykkfeil ble det sagt. Problemet var at den trykkfeilen gikk igjen på seks ulike steder, bl.a i Vegvesenets kart - og de rår ikke kommunen over. På det trykte planutkastet som altså ble vedtatt 27.04.2009 står det derfor på side 23 at både Rotneshagan og Berger skog inngår i kommunens langsiktige arealstrategi.
Konklusjon:
Vi ber om at utbygger, brukseier Andreas Wessel, pålegges å avsette grunn til atkomstvei til byggefelt B6 i Rotneshagan over sin egen eiendom. Atkomst til stasjonen skjer ved bruk av eksisterende, fem meter brede areal til gangvei som anbefales opprustet til standarden for universell utforming.
Da formannskapet utsatte saken i april 2012 var poenget å se på en større utbygging i Rotneshagan og vurdere finansiering av ny vei opp fra Rv4 ifm. rullering av kommuneplanen i 2013. Siden B6 ikke er tenkt bygd ut før i 2015, mente vi det var all grunn til å se ting i sammenheng og derfor utsette saken. Men den ble trumfet gjennom i formannskapet 15.10.2012. Hva er da vitsen med å se på det i 2013? Da har de jo allerede bundet seg. Og Wessel kan kreve erstatning.
Vi synes ikke kommunen utmerker seg med grundighet og forsvarlighet i utredningsarbeidet sitt. De utreder ikke ting vi ber dem, men til gjengjeld utreder de ting vi IKKE har bedt om. Før formannskapsmøtet 15.10., da de vedtok bilveien over Fossums eiendom - utredet de å forlenge Solliveien med en sløyfe ned til Rv4. Men dette er et veialternativ ingen har bedt om. Hva skulle vitsen med den være? Men å utrede det vi vitterlig ba om - nemlig en "konsentrert bebyggelse i gangavstand til kollektivknutepunkt" - dvs. blokker i Rotneshagan - det ville de ikke.
I saken om blokkene på Rotnesbeitet - på det som skulle være kirketomt på 3,7 dekar - (Som i parentes bemerket etterpå viste seg å være førsteklasses, dyrka mark) - var det opprinnelig foreslått 10 boliger. (Se side 43 i kommuneplanutkastet). Ikke noe å hisse seg opp over. Så ble det 10-15, og så 32, det endte med 27. Så fikk de endret det til 28. Å legge frem en utbygging med et visst prutningsmonn er ikke uvanlig for store utbyggere.
Det hevdes at det først er i detaljreguleringsfasen etterpå at endelig utnyttelse av tomta blir fastsatt. Men da holder ikke argumentet om at det kun er 50 boliger i B6. Wessel har selv sagt 140 i et tidligere brev. Og som sagt kan det bygges flere hundre boliger der i gangavstand fra stasjonen. Men det vil de ikke snakke om, de bare avfeier folk med at det blir kun 50 og dermed basta.
Tumyrhaugen Vel har tatt seg den frihet å skissere 272 - 480 boliger der - i gangavstand til stasjonen - samt en fireavdelings barnehage. Rotnes skole ligger like ved. Men slikt vil de altså ikke snakke om før etter at veien er vedtatt. Gangavstand defineres - etter det vi forstår - av Ruter til
Videre mener vi at kommunen i sin oppsummering og i sitt utvalg av dokumenter som skal belyse saken for de folkevalgte, velger ut det som passer dem og unnlater å nevne det som ikke passer dem. Det hevdes f.eks. at Fossum har en klausul i kjøpekontrakten om vei ned til Wessel. Det viser seg å være feil. Det hevdes videre at Fossum har en tinglyst heftelse om det samme. Det viser seg også å være feil, tinglysningen måtte slettes pga. ulovlig hjemmel og heftelsen er en nullitet.
Hver gang man tilbakeviser feil i faktagrunnlaget kommer kommunen med nye argumenter. På folkemunne sier man at Signe Fossum må slåss med det mangehodede, kommunale trollet.
Langsiktig arealstrategi kan sees på kommuneplanutkastets side 23 i pdf-filen: http://www.nittedal.kommune.no/Documents/Enhet%20for%20tekniske%20tjenester/Kommuneplan/Sluttbehandling%202010/Kommuneplan.pdf Der var Berger skog også rødorangekodet i førsteutkastet, men det var bare en trykkfeil ble det sagt. Problemet var at den trykkfeilen gikk igjen på seks ulike steder, bl.a i Vegvesenets kart - og de rår ikke kommunen over. På det trykte planutkastet som altså ble vedtatt 27.04.2009 står det derfor på side 23 at både Rotneshagan og Berger skog inngår i kommunens langsiktige arealstrategi.
Konklusjon:
Vi ber om at utbygger, brukseier Andreas Wessel, pålegges å avsette grunn til atkomstvei til byggefelt B6 i Rotneshagan over sin egen eiendom. Atkomst til stasjonen skjer ved bruk av eksisterende, fem meter brede areal til gangvei som anbefales opprustet til standarden for universell utforming.
Mvh
NATURVERNFORBUNDET I NITTEDAL
styreleder
Hugo Parr (s)
styremedlem
Hiltrud Hemmersbach (s)
sekretær og kasserer
Knut Harstveit (s)
styremedlem
Ingar Brotnov (s)
vara
Jeroen van der Kooij (s)
vara
